Takotna

Fredag 12 ankom vi byen med småfly fra McGrath, etter å ha tatt et litt større fly fra Anchorage tidlig samme dag. Piloten fraktet oss trygt fra McGrath til Takotna i løpet av 7-8 minutter. Størrelsen på flyet kunne man godt ha sagt noe på, men det så ut til å være en helt vanlig arbeidsdag for piloten, så vi tok det hele med ro. Flyet hadde så vidt plass til fire pasasjerer og piloten. Bakerste mann satt om enn litt trangt, så godt som i halen på det flygende fartøyet. Vi hadde skikkelig klarvær og fikk sett både vidt og bredt fra lufta.

Spenningen steg da vi nærmet oss siste endestasjon for ei god stund framover. Vi ble møtt av landsbyhøvding Dick, som fraktet oss og bagasje med skuter ned til byen. Takotna er en liten landsby midt i Alaskas villmark med ca 50 innbyggere. Ut hit går det ingen veier, men med fly, skuter eller elvebåt kan du komme deg hit. Byen ser akkurat ut som den skal, og den har hva de trenger for å greie seg. Et postkontor, en butikk og en skole. Mange her livnærer seg ved fangsting og selge pels.

Vi har i løpet av 2 1/2 dag her i Takotna rukket å bake nærmere 30 brød, 100 pizzasnurrer, 100 bomber og 7 turbrød. Nå er vi i full gang med tøking av kjøttdeig til langturen i mars. Lørdag arrangerte vi ski -og utedag for byens barn og ungdommer. Det var positivt stort frammøte, og vi koste oss i "påskesola" med grilling, ski, snowboard og hopp. Lille Caden hadde aldri stått på ski før CP fikk på han et par miniski. Å stå ned bakken var noe gutten var ihuga etter å klare. Større innsattsvilje har jeg ikke sett maken til. Opp og ned, opp og ned, detter og opp igjen. Siste gangen han skulle utfor bakken og mot hoppet, klarte han det. Større glede i et barns øyne skal man lete lenge etter!

Utpå ettermiddagen satte vi også noen haresnarer. Jeg fikk testa den nye soveposen i natt, og den lover bra. På morgenen var det -24, mens det kunne rapporteres om -33 i løpet av nattens mulm og mørke.

I dag har det gått i baking og matlaging, organisering og planlegging. Vi var en gjeng som dro ut for å sjekke snarene i dag, og jammen var det en hare i snara! Den ble årets CP-gjeng sin første fangst i Alaska. Stas!

I morgen drar vi opp til ei fangsthytte som Dick har. Her blir vi i alle fall de neste 14 dagene. Ei gruppe på fire staute karer har tenkt seg til Beaver Mountains, noen gode dagsmarsjer her fra. For meg og resten blir det fangsting for alle penga - nå skal fangstlivet virkelig få fart på seg!

Anchorage 7-12. februar

Ei uke i Anchorage gikk unna, her er noen bilder, kort oppsummert!

Majliz tar med seg gutta på shopping!

-> Arild og Christine, som vi to bodde hos. Her besøker vi henne på kontoret hennes ved Anchorage University.

<- Eirik baker fargesprakende bomber til langturen!

Leiebilen jeg kjørte rundt i hele uka!

Lurte litt på om jeg skulle kjøpe meg ny lue..!

Endelig Alaska!

Troette, men ved godt mot landa CP-gjengen i gaar kveld i Anchorage, Alaska etter droeye 22 timers reise fra Gardermoen + overnatning der paa bortimot 12 timer - etter flyturen fra Alta fredag formiddag.. Det ble noen timer med reising paa oss, men naa er vi her, endelig!!

Oyvind, Soeren og Stein Tore sloever paa Gardermoen..

Det er 7 aar siden sist jeg var paa amerikansk jord. Saa langt ser alt ut som foer - det er stort! Bilene er store, gatene, butikkene, chips-posene og mange av folka er store. Jeg gleder meg til aa se villmarka deres - den maa jo bare vaere gedigen!

Her inntas foerste maaltid i USA - hamburger..!

Hele gjengen er spredt ut hos flere forskjellige fastboende her i Anchorage. Arild og jeg er bosatt hos koselige Christine Hanson. Vi skal vaere her til fredag. Etter en saart trengt nattesoevn har vi i dag spist lunsj paa The Village Inn, vaert rundt i x antall sportbutikker og vaert innom Sons of Norway (organisasjon for folk med tilknytting til Norge og\eller Skandinavia). Hos Sons of Norway var det storskjerm med Super Bowl og servering av lapskaus.

Denne uka kommer til aa gaa i en fei. Innkjoep av mat, utstyr, matlaging og norsk-kveld paa Sons of Norway er noe av det som staar paa programmet. Oppdateringer og bilder kommer.

Siste innspurt!

Siden Stabbursdal-turen har følgende skjedd:

- Foredrag med Harald Tunheim, første nordmann til å delta i Iditarod, verdens lengste hundeløp i Alaska.
- Speedshopping i Alta med utbytting av skibindinger. Solveig smilte riktig pent og fikk super-spesial-spesial-pris på G-Sport;P
- Mye sosialt på Nassa (internatet) med vafler, is, strikk og kos.
-Dagsopplegg med Trine Lyrek, hvor vi forberedte oss til å drive check point Takotna under årets Iditarod. Vi fikk også kjøre våre egne hundespann!
- Dagstur med skredlære
- Mer planlegging og forberedelser Alaska
- 2 dagers gammetur til Bastingamma i Stabbursdalen for å lete etter noen tapte teltstenger fra forige tur. De ble til alt hell funnet, turen var reddet og vi kunne kose oss i beste "gammestil" med "whiskey-yatzy" og god stemning!
- Mer planlegging - nå om selvstudiumsperioden i Norge i mai. Den kommer til å gå på Spitsbergen!
- Bursdagsfeiring for Svenn Erik i beste "5-års"-stil tirsdag kveld - inkl. oppmøte på flyplassen med 50 ballonger, sang og dans;P
- Mer Svalbard-besøk av Henning!
- Og i går kveld vartet Hans Ole og Gunnbjørg opp med deilig middag til alle oss i "Svalbard-gjengen i Alta"!

Ja, nå begynner det å nærme seg avreise Alaska med STOOOORE skritt. I dag er pakkedag og i morgen reiser vi fra Alta! Jeg har en del(!) å gjøre før alt er klart til avreise, så dette får klare seg for denne gang. Neste innlegg kommer fra Alaska!


Bilde: Opplæring i hund av Trine Lyrek

Stabbursdalen

Denne mandagen gikk turen opp til Sennalandet for så å gå inn i Stabbursdalen og ferdes der i tre dager. Stormen Ask var i vente, men vi i CP stilte forberedt for en stormfull utfordring. Turen startet i gode kuldegrader, vindstille og nydelig lys. Et første lite glimt av den gule skiva i horisonten fikk vi også se. Utover dagen dro vinden til, men med god sikt holdt vi god driv innover. Dagen bød på noen hvite neser, ei kollbøtte med ski og sekk i lia, ei knekt teltstang, men ellers god stemning i gjengen.

Dag to gikk inn til Bastingamma. Det blåste litt, men ikke ille. Vi var klare for Ask når enn han hadde tenkt å slå til. Barduneringen av teltene denne kvelden ble utført med stor omhu. Det var ikke en slakk duk å oppdrive på flere meters avstand. Gamma ble inntatt av de tre guttne med den knekte teltstanga. De inviterte til varme og hygge hele kvelden, mens snøføyka herja utenfor.



Onsdag, og foreløpig siste turdag, vendte vi kompasset i retning Sennalandet og E6'en igjen. Det ble drilling av diverse marsj-rutiner og bålkos i lunsjen. Typisk nok hadde Solveig kastet sine 2 doble ostesmørbrød samme morgen, så det ble lite med gode, varme og krispi ostesmørbrød på meg.. Om veien ikke var åpen over Sennalandet var vi forberedte på en "værfast dag". Det ble det ingen ting av, da vi i det fjerne kunne skimte billys i skumringa da vi nærma oss. Nok en fin tur var over.

Vesterelvdalen

Mandag til torsdag, sist uke, var hele CP-gjengen på tur i vakre Vesterelvdalen her i Finmark. Med en god kuling rett i mot på vei inn mandag formiddag, såg ikke ut til å stoppe denne freske gjengen. Både folk og hunder krummet nakken og gikk på. Ved mørkets frambrudd ble det besluttet å slå leir nede i dalen ved elva.

Fangst med rypesnare stod på programmet, samt at noen hadde med kuler og krutt.

Vi låg i base camp alle dagene, og vi koste oss med å sette ut snarer og røkte de påfølgende dag. Spenningen var til å ta og føle på da man gikk bort for å sjekke snarene. Onsdag fløy det opp ei rype 10-15 meter foran med - her måtte det da være en god plass for å sette snare. Jeg satte tre snarer i området, spiste lunsj, og nøt synet av den vakre himmelen på veg hjem til leir.

På kvelden bød nattehimmelen på et forrykende lys-show, og det ville ingen ende ta. Aurora Borealis viste seg fra sin vakreste side. Det var absolutt en fin opplevelse å sovne under stjernene og nordlyset, ved bålet den kvelden.



Siste dag skulle snarene sankes inn. Det var med spenning jeg nærmet meg gårsdagens nysatte snarer. Jaggu, hadde det ikke vært noen borte og hekket på kvistene i snaren? Jo! Gleden og spenningen steg. Skulle jeg få min første rype i dag? Og det på snarefangst?! Gleden fikk seg en kraftig nedtur.. Rundt ved og i snaren låg det rypefjær, og til min forargelse var snaretråden røket tvers av og ingen rype.. Vekk fra snaren gikk det et spor, satt av listige poter på en snor... Mikkel REV!!! 20 meter lengre borte hadde Mikkel tatt kvelden på rypa. Ja, ja - han hadde sikkert en familie å fø på.




Smakebiten på fangstlivet gav mersmak. Nå kan rypa i Alaska bare grue seg - her kommer ei fangstdame som har lyst på fangst!


Magnus fikk rype!

Dagene går..!

Her i Alta har tida flydd av gårde de siste ukene. Det hele starta med litt førstehjelp, utstyrslaging og begynnende planlegging. Så ble det en koselig dagstur til Sarves - i mye snø. Sist fredag hadde vi en dag til å gjøre unna diverse. Majliz og jeg tok skia fatt og gikk først ned til Bossekop for litt shopping. Vi skulle kjøpe litt stoff til for å sy fotposer til å gå med utenpå skiskoa. Vel framme ved "Brudesalongen" møtte et skilt oss, hvor det stod: "Beklager, stengt fredag og lørdag." . . . . Vi tråkka så videre mot Alta City for å se om det var noe annet lurt vi kunne kjøpe inn. Det var det selvfølgelig. Hele dagen gikk med til å trampe rundt i Altas nye storsenter. Apoteket gjorde det nok godt denne dagen, da så godt som samtlige CP-folk (Cirkum Polare - folk, oss) tok turen innom for å utvide sine førstehjelpsskrin etter kyndig anbefalelser fra vår egen Doktor Tore.



Lørdag kom og turmatlaging stod på programmet. Ja, på folkehøgskoler er det skole også på lørdager - inkludert føring av fravær og morgensamling..! På kjøkkenet eksperimenterte vi med både gamle og nye oppskrifter. Det gikk i store mengder, da vi skulle lage mat for 14 mann fordelt på 4 dager på tur. Baking av bomber, turbrød, knekkebrød, turkake, snickerskake, samt steking av kjøtt og andre forberedelser til tur foregikk med stor lyst og godt humør.

På lørdagskvelden arrangerte Arktis-linja ved skolen elevkveld. Temaet for kvelden var Arktis-airlines og samtlige skulle stille i noe på A. Det var mange kreative og til dels hysterisk morsomme kostymer å se. Selv var jeg det andre lyset i en Adventsstake. Hele CP-gjengen la virkelig sjela si i kostymene, noe som gjorde at forberedelsene ble til noen minneverdige øyeblikk denne dagen. Arktis-airlines loset oss igjennom kvelden med underholdning, pizza, is og brownies og rundet det hele av med dun-disco utendørs.



Søndag 17. januar var første fridag. Stein Tore og Øyvind stod i bresjen for å få folk med ut på tur, for å fyre litt bål og snørekjøre med hunder. Turen ble kort. De fleste av hundene vi fikk med oss fra hundegården var valper som nesten ikke hadde snørekjørt før. De bråsnudde, hev seg til side og slet seg et utall av ganger - jeg var svett før jeg hadde rundet ut av tunet her med mine to unghunder. Og det hjalp ikke på at vi beveget oss i lysløypa under "beste sendetid" en søndag formiddag. Vi snudde.



På kvelden gikk jeg bort til Gunnbjørg og Hans Ole som passet nevøene til Hans Ole i svingen ved Øytun. Der fikk jeg servert kalkun, stekte potetbåter, grønnsaker og god saus. Det ble et slag yatzy, før Gunnbjørg og jeg ble plukket opp av Emma som kom kjørende i sin snertne bil. Jentene satte kurs for Alta sentrum og fant til slutt et sted som solgte kaffe. Det var trivelig å slå av en prat. Vel hjemme på Nassa (internatet) og Øytun stod det pakking av sekk for en 4 dagers tur.