Vesterelvdalen

Mandag til torsdag, sist uke, var hele CP-gjengen på tur i vakre Vesterelvdalen her i Finmark. Med en god kuling rett i mot på vei inn mandag formiddag, såg ikke ut til å stoppe denne freske gjengen. Både folk og hunder krummet nakken og gikk på. Ved mørkets frambrudd ble det besluttet å slå leir nede i dalen ved elva.

Fangst med rypesnare stod på programmet, samt at noen hadde med kuler og krutt.

Vi låg i base camp alle dagene, og vi koste oss med å sette ut snarer og røkte de påfølgende dag. Spenningen var til å ta og føle på da man gikk bort for å sjekke snarene. Onsdag fløy det opp ei rype 10-15 meter foran med - her måtte det da være en god plass for å sette snare. Jeg satte tre snarer i området, spiste lunsj, og nøt synet av den vakre himmelen på veg hjem til leir.

På kvelden bød nattehimmelen på et forrykende lys-show, og det ville ingen ende ta. Aurora Borealis viste seg fra sin vakreste side. Det var absolutt en fin opplevelse å sovne under stjernene og nordlyset, ved bålet den kvelden.



Siste dag skulle snarene sankes inn. Det var med spenning jeg nærmet meg gårsdagens nysatte snarer. Jaggu, hadde det ikke vært noen borte og hekket på kvistene i snaren? Jo! Gleden og spenningen steg. Skulle jeg få min første rype i dag? Og det på snarefangst?! Gleden fikk seg en kraftig nedtur.. Rundt ved og i snaren låg det rypefjær, og til min forargelse var snaretråden røket tvers av og ingen rype.. Vekk fra snaren gikk det et spor, satt av listige poter på en snor... Mikkel REV!!! 20 meter lengre borte hadde Mikkel tatt kvelden på rypa. Ja, ja - han hadde sikkert en familie å fø på.




Smakebiten på fangstlivet gav mersmak. Nå kan rypa i Alaska bare grue seg - her kommer ei fangstdame som har lyst på fangst!


Magnus fikk rype!