Stabbursdalen

Denne mandagen gikk turen opp til Sennalandet for så å gå inn i Stabbursdalen og ferdes der i tre dager. Stormen Ask var i vente, men vi i CP stilte forberedt for en stormfull utfordring. Turen startet i gode kuldegrader, vindstille og nydelig lys. Et første lite glimt av den gule skiva i horisonten fikk vi også se. Utover dagen dro vinden til, men med god sikt holdt vi god driv innover. Dagen bød på noen hvite neser, ei kollbøtte med ski og sekk i lia, ei knekt teltstang, men ellers god stemning i gjengen.

Dag to gikk inn til Bastingamma. Det blåste litt, men ikke ille. Vi var klare for Ask når enn han hadde tenkt å slå til. Barduneringen av teltene denne kvelden ble utført med stor omhu. Det var ikke en slakk duk å oppdrive på flere meters avstand. Gamma ble inntatt av de tre guttne med den knekte teltstanga. De inviterte til varme og hygge hele kvelden, mens snøføyka herja utenfor.



Onsdag, og foreløpig siste turdag, vendte vi kompasset i retning Sennalandet og E6'en igjen. Det ble drilling av diverse marsj-rutiner og bålkos i lunsjen. Typisk nok hadde Solveig kastet sine 2 doble ostesmørbrød samme morgen, så det ble lite med gode, varme og krispi ostesmørbrød på meg.. Om veien ikke var åpen over Sennalandet var vi forberedte på en "værfast dag". Det ble det ingen ting av, da vi i det fjerne kunne skimte billys i skumringa da vi nærma oss. Nok en fin tur var over.