Avreise Takotna

Da står vi bokstavelig talt på farten ut døra på "Dormen" her i Takotna. Om en 1/2 time skal vekkerklokka ringe og havregrøten skal på bordet. Eivind, Stein Tore og jeg har vært oppe i natt, og vi har skumle planer for vekking av hele huset;P

Ferden går nå videre til Fairbanks, hvor vi skal gjøre unna siste handling av mat før langturen på torsdag. Da venter en 16-17 dagers tur i Brooks Range. I år går ruta en annen vei enn tidligere år. Dette fordi oppsynsmennene i den ene nasjonalparken har valgt å være litt vrange med oss. CP-gjengen hang ikke lenge med hode da vi hørte det, da vi nå i det nye området kan jakte og fyre bål så mye vi vil!

Iditarod har nå passert Takotna og er på god vei til Nome. I skrivende stund leder Lance Mackey. Hele CP-gjengen stod på så godt vi kunne når det suste inn hundespann etter hundespann i byen. Det skal sies at en del har vært fra dels til helt redusert grunnet spysjuke og diare. Nå ser det ut til at samtlige av Takotna Parking Service er på beina igjen og klare for langtur.

Men nå er grøten på kokeplata og folk er oppe, så jeg får gå. En ny dag er i emning i Alaska.

Fangstliv i Alaska

Etter 3 uker er jeg atter tilbake i sivilisasjonen og befinner meg nå omgitt av lokalbefolkning, internett og spysjuke. 8 av oss CP'ere valgte å bedrive fangstliv ut i fra hytta, mens fire barske gutter begav seg ut på expediton Beaver Mountains for fjorten dager. Oppholdet på hytta til Dick var hel-maks fra ende til annen.

Med utgangspunkt fra hytta starta vår søken på ekte pelsjegerliv i Alaskas dype og ville skoger. Samtlige åtte + våre to veiledere, var mer enn gira på å komme i gang med fangstinga - fra nå av var ingen dyr med pels eller fjær trygge fra feller, snarer, kuler eller krutt..

Rundt 60 mårfeller ble satt ut av tre trapper-team på hver deres fangstlinje. Nå var det bare å vente i spenning før man sjekket fellene med noen dagers mellomrom. Var det kommet mår i fella? Eller hadde "Kent Robert" (Camp Robber - fugl som røver det meste fra en) røvet alt av åte?

Fangsting av bever kom vi tidlig i gang med. Det er tidkrevende, men utrolig spennende. Det hele går ut på å hugge et passe stort hull i isen, for så å sette en åtepinne av lys, fersk bjørk midt i hullet. Rundt trestammen senkes tre snarer, som hver er festet inn på noen stokker av gran, som ligger over hullet. Så er det stort sett bare å vente på at beveren skal ta seg en tur ut av huset sitt for å spise. Heldigvis var vi mange som kunne skifte på å hugge hull, for det tar tid med spett.!

Etter hvert begynte dagene på hytta å fortone seg i retning det gode fangstliv. Den biologiske klokka tok overhånd, en sveiveradio sørget for god stemning under steking av pannekaker til frokost, en klapp på Piper - den nærmeste hunden - på vei bort for å hilse på Kongen, komme seg ut på ski når det var tid for det, sjekke feller, store lunsj-bål, hugge litt flere hull i isen, kjøre litt hund, komme seg inn og fyre i ovnen, hente vann i elva, flå litt, god mat - helgrilla bever - og kveldskos. Kan man få det bedre?!

Etter hvert begynte vi å få en god del jobb med å flå, da det begynnte å renne inn med fangst. Totalt fikk vi 6 bever, 1 oter, 5 mår, 2 harer, 8 granjerper, x-antall ekkorn, 1 mus og en god del camp robbers, og i ettertid har vi nå fått en mink og en hare til. Flere beverhull er i emning i område Takotna, - vi skal ha flere!

Naturen og villmarka her ute synes å være endeløs. De smale, litt rare grantrærne gir et koselig preg. Og man går ikke langt før man ser spor etter dyr. Det myldrer av spor. Gaupa hadde med sine svære poter spassert rett nedenfor hytta samme dag som vi kom opp dit. Støtt og stadig hadde ulven luska oppover elva i skutersporet. Oteren hadde det ofte gøy med å gli flere meter på magen hvor enn han gikk. Det er utrolig moro å vite at alle disse dyra ikke er langt i fra oss, selv om vi aldri fikk se de. Spenningen var bestandig stor da vi skulle ut å sjekke feller og snarer.

Tre uker med fangstliv var det vi fikk i denne omgang, og det gav skikkelig mersmak. På fredag tok noen av oss skiene fatt og gikk de 3 milene tilbake til Takotna og sivilisasjonen. På Dormen møtte vi noen slagne ekspedisjons-gutter. De hadde hatt en fin tur, men hadde hatt både mildt og spreng-kaldt vær, mangla nok mat og vært prega av litt sykdom. Og det hjalp ikke på at det gikk omgangssyke i byen da de kom tilbake. Guttene har nå vært syke i ei drøy uke. De fleste som kom fra fangstlivet har nå også fått det - og det midt i forberedelsene til Iditarod!