Late dager og kos i Alta

Etter et innholdsrikt og intenst halvår, var det godt å roe det hele ned med ei lita ukes ferie hos min gode venninde Gunnbjørg. Hun bor i Alta, så denne gang ble reisen kort. Dagene begynte stort sett med at jeg lagde frokost til Gunnbjørg, og ellers gikk det mye i fisking! Nesten daglig tok vi hundene med net til fjorden, med hver vår fiskestang i hånda. Det var veldig avslappende å stå der og kaste ut snøret, titte på himmelen, kjenne på sjølukta og bare være til. Roen ble bare tidvis brutt da det nappet i snøret, til stor begeistring for både to og firbeinte. I løpet av oppholdet fikk jeg også truffet Emma og Svenn Erik jevnlig. De inviterte på ostekake og Frustrerte fruer, eller så kom de på fisking, kakebaking på primus og hygge nede ved sjøen hos Gunnbjørg. En kveld dro vi alle ut for å bowle, før vi neste dag skålet i en øl når Senjahopen spilte opp på Alta Rock og Blues festival. Ferien var både god og etterlengtet!

Gunnbjørg med sjø-ørret, Nassa er nysgjerrig!

...Med min fangst gikk det ikke riktig så bra med..

En mørk og våt vegg kom plutselig og overrasket oss med sludd..!

Jentene!

Hans Ole tester den nye bakeovnen sin!

Svessa i fint driv!

PS! Har du ikke hørt om Senjahopen? Ta en titt her og lytt i vei;)

www.youtube.com/watch?v=4qzaNciCO8c

Sørøya og endt kapittel

Dagen etter endt guidekurs og avreise Trysil, gikk flyet videre til Alta for å sette punktum for Cirkum Polare Alaska 2010. Resten av gjengen hadde gjenforent seg noen dager tidligere og befant seg ute på Loppa i Vest-Finmark. Dit kom jeg meg ikke grunnet dårlig koordinert kollektivtransport. Dagen etter tok jeg derfor bussen ut til Øksfjord, sov under stjernene litt oppi lia og hoppet på båten til Sørøya påfølgende morgen. Det var skikkelig moro å treffe alle igjen og høre hva de hadde drevet med de siste to månedene. Sørøya bød på vår og sol fra skyfri himmel, med absolutt tilstedeværende vind. Vi gikk inn til Nordsandfjorden, ei skikkelig perle langs vårt langstrakte land. Her er noen glimt fra våre avslutningsdager:

Nordsandfjorden

Hit men ikke lengre.. Majliz og jeg på vei ut til ei hule hvor folk bodde i under 2. verdenskrig. Vi satte oss ned og pratet et par timer(!) til det var fjære nok til å fortsette ut til hula!

~~~~~~~~~~~~~~~~

Kake og ballonger hører med når lærer Ebbe fyller år! Vi slet litt med en litt for varm krem..;)

Det ble bading på de fleste av oss!

Morgenstund

Solnedgangen over Nordsandfjord får bli punktum etter et forrykende halvår Cirkum Polare (rundt polen)!!

Vilt, vått og rått!!

Etter flyturen ned fra Svalbard og ankomst base camp, hos tante og onkel, stod det tre ting på programmet. Vask av ullklær, spise mat og gå til sengs. Neste morgen, tirsdag 18. mai, var det avreise 06.30. Denne gangen var ski og staver byttet ut med padlevest og hjelm. Nå stod et ukelangt guidekurs i rafting i Trysil for tur!

Uka ble veldig spennende og lærerik. Det var ikke bare praktiske ting som å utøve HLR, rigge opp en pig-rigg, knyte knuter og svømme i stryk man fikk lære og erfare. Man lærte også mye om seg selv, og hvor ens egne grenser går. Det er ikke bare bare å ta med en båt full av uvitende gjester ned ville stryk, der du har ansvaret. For i elva er det krefter, store valser, fotfeller og mye annet..

Dagene var veldig innholdsrike, og det var med skrekkblandet fryd at man valgte å kaste seg ut i ei flomstor Femundselv. I den var det trøkk i! Dag èn var det rett ut på familiestrekka av elva for å begynne å guide hverandre.

Dag to var det normalstrekka med innlagt flipptrening (altså gå rundt med båten med vilje, midt i stryka..!) og svømming i Sjokoladefossen.

Dag tre var det heldigvis en litt roligere dag, for nå begynnte samtlige muskler i kroppen å kjenne det rimelig godt! Men det var en dag med en del svømming, guiding i båt, surfing og kasting av kasteliner.

Dag fire ble en heidundrende dag med padling av ducky'er, små to-manns "kanoer" fyllt med luft, ned både normalstrekka og Gløta. Som Robban så fint sa det ved forkostbordet denne morgenen - "ôverlever jãg den her dagen, så klarer jâg alt.." Det skulle etter hvert vise seg at denne dagen kom til å bli den beste på hele uka. Det var SUPER gøy! Selv var jeg vel en av de som måtte ut å svømme flest ganger, men det var bare moro. Endelig begynte "skrekken" å slippe taket og "fryden" ta overhånd! Alt kjentes "lungt" ut.

Dag fem bød endelig på ro for kroppens stive og ømme muskler, da førstehjelp stod på dagsplanen. En anestesilege fra elverum og tidligere rafting guide, Jon Petter Blixt, kom og drillet oss på hjerte -og lungeredning m.m. På kvelden dro hele kurs-gjengen samt resten av Villmarkskompaniet på gårds-golf og grilling. Det ble en yderst trivelig kveld, med mye moro, golfballer i hytt og gevær, latter, grilling og gitarspill rundt bålet.

Nest site dag var det ulike caser som det skulle trenes på. Først skulle vi hoppe ut i elva for å hente inn en "sliten" svømmer som kom drivende, ta vedkommende med opp på land og kjøre i gang HLR på ei dokke som lå der. Heldigvis var vi to makkere, slik at den andre kunne løpe 500 m for å 'ringe' etter hjelp. Skal si det var tungt å utøve HLR rett etter at man hadde svømt et godt stykke i elva med en person, og attpå til skulle man holde på i 10 -15 minutter før det ble bytting av roller. Utrolig kjekt å ha erfart! Etter lunsj var det en stor redningscase vi skulle gjøre. En raft hadde "wrappet" mot noen steiner ute i elva, og det var en livløs person som var fastklemt ved båten. Så var det bare å koke sammen en redningsplan og sette i gang med både z-drag og førsehjelp.

Siste kursdag var det egentlig juving som stod på programmet, men grunnet alt for høg vannstand så ble det avblåst. Vi fikk heller bryne oss på flere redningscaser, da det var et ønske fra gruppa.

De aller fleste av kursdeltakerne, bortsett fra meg og en til, var svensker. Flesteparten av de jobber i skianlegget i Trysil vinterstid, og nå var de ute etter sommerjobb som raftingguider. En skikkelig fin gjeng!

Jeg har dessverre ingen bilder fra kurset, men Villmarkskompaniet har satt sammen en liten snutt fra kurset, og den finner du her:

http://www.youtube.com/watch?v=JEXDz0W5QXs

Svalbard

Etter et par rolige dager med hvile og oppvartning hos tante og onkel, ventet et nytt eventyr på 78' Nord. I januar planla Magne, Tore, Søren og jeg en ukelang skitur på Spitsbergen for selvstudiumsperioden på Alaska-kurset i mai. Den siste planlegginga og innkjøp av mat var det guttene som stod for, siden de kom opp til Longyearbyen tre dager før meg. Det var ingen sak å overlate alt til de, for da jeg kom til Longyearbyen søndag 9. mai var det meste klappet og klart. Guttene hadde knapt vært hjemmom etter ankomst fra Alaska, før de hadde satt seg på flyet norover, så det var noen trøtte typer jeg møtte. Siden alle var til dels reduserte på grunn av jetlag, i mer eller mindre grad, hadde vi lagt opp til en fin liten rundtur med start og mål i Bolterdalen.

Danske Søren, stakkar, valgte å tro på Stabburet, at nugatti på tube er "super å ta med på tur!" Kan i midlertid melle om at Søren nå er under utarbeiding av et noe "kvasst" brev til Stabburet..

Søren, Tore, Magne, Bertha og Brede. Solveig og Bertil tar bildet.

Av Øytun skulle vi låne diverse utstyr som de har liggende hos Arctic Adventures i Bolterdalen. Da vi kom til utstyrslageret litt utpå søndag kveld, manglet alle pariser pulkene. Primuser, pinner til snublebluss og mengder med rot var det eneste vi fant. Det ble noen telefoner rundt til x antall personer, men det viste seg raskt at pulkene hadde blitt dratt med på tur, etter en gjeng med franskmenn. Vi fikk imidlertid låne tre litt slitne pulker av bestyreren av Arctic Adventures, siden det var de som hadde lånt alle 7 pulkenen av Øytun. Mens alt dette styret stod på hadde det blitt kveld, og ingen av oss fire i turfølget trappa opp med sure miner da vi ble tilbudt overnatting på ei av gjestehyttene på stedet. Til middag dro guttene opp nakkekoteletter og fløtegratinerte poteter ut av sekken. Fra nå av var taktikken å spise all god mat så tidlig som mulig og heller drøye havregrøten litt. For om man var så uheldig å selv bli spist av en isbjørn påfølgende dag, så har man liten nytte av den gode maten som fortsatt ligger i pulken..!

På vei inn på Drønbreen

Morgenstund i leiren med stekt egg og dansk bacon øverst på Drønbreen

På mandag, 10. mai, kunne vi endelig starte turen. Første etappe gikk fra inngangen til Bolterdalen og oppover Adventdalen, på sørsida av Jonssonhaugen. Videre gikk turen opp Drønbreen og over og ned Kokbreen til Reindalen, så inn Tverrdalen, opp og over Bolterskardet og ut Bolterdalen til vi var der hvor vi startet ei uke tidligere. Hele runden ble på ca 6 1/2 - 7 mil, så vi hadde god tid til gå på ski, steke pannekaker i lunsjen, sove uttpå eller nyte Svalbards fantastiske natur. Det er jo som kjent midnattssol nordafor nå, så om man snur døgnet litt så gjør ikke det så mye. Litt ute i uka så hadde vi avmarsj i 16-tida en ettermiddag, men hvem bryr seg? Vi er midt i villmarka. Det er ikke en sjel og se. Det er bare oss, og det er lyst døgnet rundt.

Lunsjpause med pannekakesteking iført stilongs - it's a hard life in the Arctic..

Da rype møtte rype..

Vi avslutta turen på selveste 17. mai. Tre av oss hadde flybillett ned samme dag, mens Magne skulle være igjen ei uke for å jobbe litt i en hundegård. Med sløyfer i lua og flagget framme, tok vi taxi inn til Longyearbyen og fikk akkurat med oss toget som gikk opp til Skjæringa. Der traff vi Eirik, nok en grepa kar fra CP-klassa. Han hadde tatt turen opp til øygruppa for å besøke sin kjære. Som avslutning på turen og takk for nå, ble det voksen-brus på Kroa før flyet gikk sørover.

Gratulerer med dagen!

I det Søren, Tore og jeg står midt på gulvet inne på flyplassen og pakker om sekkene våre, kommer en staselig kledd herremann bort til oss. Han jobber bak en av skrankene der. "Hej, ja dåkk ser ut som om dåkk kjæm rætt fra felten ja?!" sier han på skikkelig trondhjæmsdialekt. Jo, ja, vi gjør da det, svarer vi og ser nedover hverandres svette ulltrøyer, skallbukse og skisko. "Jau, æ må nok oppfordre dåkker t å ta turen innom toalættet for en liten kjapp vask onjder arma og sånt. Ja, for egentlig så ska folk dusje og skift kle'a før dæm kjæm hit for å fly. Det har skjedd før det, at folk har blitt nækta å fly på gronnj av at dæm lokte.." Ja-ha-ja, sier du det?! lyder det noe paft fra oss og skjønner ikke at vi kan lukte vondt. Vi lover å ta turen innom vaskefatet før vi går ombord, og vi småhumrer for oss selv i det herren går bak skranken sin igjen.

Hele gjengen ~ Søren, Tore, Magne og Solveig

Og ja, isbjørnen på flyplassen er fremdeles den eneste bjørnen jeg har sett på Svalbard..! *Frustrert*