Med Solveig over stokk og stein: Svalbard

Etter et par rolige dager med hvile og oppvartning hos tante og onkel, ventet et nytt eventyr på 78' Nord. I januar planla Magne, Tore, Søren og jeg en ukelang skitur på Spitsbergen for selvstudiumsperioden på Alaska-kurset i mai. Den siste planlegginga og innkjøp av mat var det guttene som stod for, siden de kom opp til Longyearbyen tre dager før meg. Det var ingen sak å overlate alt til de, for da jeg kom til Longyearbyen søndag 9. mai var det meste klappet og klart. Guttene hadde knapt vært hjemmom etter ankomst fra Alaska, før de hadde satt seg på flyet norover, så det var noen trøtte typer jeg møtte. Siden alle var til dels reduserte på grunn av jetlag, i mer eller mindre grad, hadde vi lagt opp til en fin liten rundtur med start og mål i Bolterdalen.

Danske Søren, stakkar, valgte å tro på Stabburet, at nugatti på tube er "super å ta med på tur!" Kan i midlertid melle om at Søren nå er under utarbeiding av et noe "kvasst" brev til Stabburet..

Søren, Tore, Magne, Bertha og Brede. Solveig og Bertil tar bildet.

Av Øytun skulle vi låne diverse utstyr som de har liggende hos Arctic Adventures i Bolterdalen. Da vi kom til utstyrslageret litt utpå søndag kveld, manglet alle pariser pulkene. Primuser, pinner til snublebluss og mengder med rot var det eneste vi fant. Det ble noen telefoner rundt til x antall personer, men det viste seg raskt at pulkene hadde blitt dratt med på tur, etter en gjeng med franskmenn. Vi fikk imidlertid låne tre litt slitne pulker av bestyreren av Arctic Adventures, siden det var de som hadde lånt alle 7 pulkenen av Øytun. Mens alt dette styret stod på hadde det blitt kveld, og ingen av oss fire i turfølget trappa opp med sure miner da vi ble tilbudt overnatting på ei av gjestehyttene på stedet. Til middag dro guttene opp nakkekoteletter og fløtegratinerte poteter ut av sekken. Fra nå av var taktikken å spise all god mat så tidlig som mulig og heller drøye havregrøten litt. For om man var så uheldig å selv bli spist av en isbjørn påfølgende dag, så har man liten nytte av den gode maten som fortsatt ligger i pulken..!

På vei inn på Drønbreen

Morgenstund i leiren med stekt egg og dansk bacon øverst på Drønbreen

På mandag, 10. mai, kunne vi endelig starte turen. Første etappe gikk fra inngangen til Bolterdalen og oppover Adventdalen, på sørsida av Jonssonhaugen. Videre gikk turen opp Drønbreen og over og ned Kokbreen til Reindalen, så inn Tverrdalen, opp og over Bolterskardet og ut Bolterdalen til vi var der hvor vi startet ei uke tidligere. Hele runden ble på ca 6 1/2 - 7 mil, så vi hadde god tid til gå på ski, steke pannekaker i lunsjen, sove uttpå eller nyte Svalbards fantastiske natur. Det er jo som kjent midnattssol nordafor nå, så om man snur døgnet litt så gjør ikke det så mye. Litt ute i uka så hadde vi avmarsj i 16-tida en ettermiddag, men hvem bryr seg? Vi er midt i villmarka. Det er ikke en sjel og se. Det er bare oss, og det er lyst døgnet rundt.

Lunsjpause med pannekakesteking iført stilongs - it's a hard life in the Arctic..

Da rype møtte rype..

Vi avslutta turen på selveste 17. mai. Tre av oss hadde flybillett ned samme dag, mens Magne skulle være igjen ei uke for å jobbe litt i en hundegård. Med sløyfer i lua og flagget framme, tok vi taxi inn til Longyearbyen og fikk akkurat med oss toget som gikk opp til Skjæringa. Der traff vi Eirik, nok en grepa kar fra CP-klassa. Han hadde tatt turen opp til øygruppa for å besøke sin kjære. Som avslutning på turen og takk for nå, ble det voksen-brus på Kroa før flyet gikk sørover.

Gratulerer med dagen!

I det Søren, Tore og jeg står midt på gulvet inne på flyplassen og pakker om sekkene våre, kommer en staselig kledd herremann bort til oss. Han jobber bak en av skrankene der. "Hej, ja dåkk ser ut som om dåkk kjæm rætt fra felten ja?!" sier han på skikkelig trondhjæmsdialekt. Jo, ja, vi gjør da det, svarer vi og ser nedover hverandres svette ulltrøyer, skallbukse og skisko. "Jau, æ må nok oppfordre dåkker t å ta turen innom toalættet for en liten kjapp vask onjder arma og sånt. Ja, for egentlig så ska folk dusje og skift kle'a før dæm kjæm hit for å fly. Det har skjedd før det, at folk har blitt nækta å fly på gronnj av at dæm lokte.." Ja-ha-ja, sier du det?! lyder det noe paft fra oss og skjønner ikke at vi kan lukte vondt. Vi lover å ta turen innom vaskefatet før vi går ombord, og vi småhumrer for oss selv i det herren går bak skranken sin igjen.