Avreise Takotna

Da står vi bokstavelig talt på farten ut døra på "Dormen" her i Takotna. Om en 1/2 time skal vekkerklokka ringe og havregrøten skal på bordet. Eivind, Stein Tore og jeg har vært oppe i natt, og vi har skumle planer for vekking av hele huset;P

Ferden går nå videre til Fairbanks, hvor vi skal gjøre unna siste handling av mat før langturen på torsdag. Da venter en 16-17 dagers tur i Brooks Range. I år går ruta en annen vei enn tidligere år. Dette fordi oppsynsmennene i den ene nasjonalparken har valgt å være litt vrange med oss. CP-gjengen hang ikke lenge med hode da vi hørte det, da vi nå i det nye området kan jakte og fyre bål så mye vi vil!

Iditarod har nå passert Takotna og er på god vei til Nome. I skrivende stund leder Lance Mackey. Hele CP-gjengen stod på så godt vi kunne når det suste inn hundespann etter hundespann i byen. Det skal sies at en del har vært fra dels til helt redusert grunnet spysjuke og diare. Nå ser det ut til at samtlige av Takotna Parking Service er på beina igjen og klare for langtur.

Men nå er grøten på kokeplata og folk er oppe, så jeg får gå. En ny dag er i emning i Alaska.

Fangstliv i Alaska

Etter 3 uker er jeg atter tilbake i sivilisasjonen og befinner meg nå omgitt av lokalbefolkning, internett og spysjuke. 8 av oss CP'ere valgte å bedrive fangstliv ut i fra hytta, mens fire barske gutter begav seg ut på expediton Beaver Mountains for fjorten dager. Oppholdet på hytta til Dick var hel-maks fra ende til annen.

Med utgangspunkt fra hytta starta vår søken på ekte pelsjegerliv i Alaskas dype og ville skoger. Samtlige åtte + våre to veiledere, var mer enn gira på å komme i gang med fangstinga - fra nå av var ingen dyr med pels eller fjær trygge fra feller, snarer, kuler eller krutt..

Rundt 60 mårfeller ble satt ut av tre trapper-team på hver deres fangstlinje. Nå var det bare å vente i spenning før man sjekket fellene med noen dagers mellomrom. Var det kommet mår i fella? Eller hadde "Kent Robert" (Camp Robber - fugl som røver det meste fra en) røvet alt av åte?

Fangsting av bever kom vi tidlig i gang med. Det er tidkrevende, men utrolig spennende. Det hele går ut på å hugge et passe stort hull i isen, for så å sette en åtepinne av lys, fersk bjørk midt i hullet. Rundt trestammen senkes tre snarer, som hver er festet inn på noen stokker av gran, som ligger over hullet. Så er det stort sett bare å vente på at beveren skal ta seg en tur ut av huset sitt for å spise. Heldigvis var vi mange som kunne skifte på å hugge hull, for det tar tid med spett.!

Etter hvert begynte dagene på hytta å fortone seg i retning det gode fangstliv. Den biologiske klokka tok overhånd, en sveiveradio sørget for god stemning under steking av pannekaker til frokost, en klapp på Piper - den nærmeste hunden - på vei bort for å hilse på Kongen, komme seg ut på ski når det var tid for det, sjekke feller, store lunsj-bål, hugge litt flere hull i isen, kjøre litt hund, komme seg inn og fyre i ovnen, hente vann i elva, flå litt, god mat - helgrilla bever - og kveldskos. Kan man få det bedre?!

Etter hvert begynte vi å få en god del jobb med å flå, da det begynnte å renne inn med fangst. Totalt fikk vi 6 bever, 1 oter, 5 mår, 2 harer, 8 granjerper, x-antall ekkorn, 1 mus og en god del camp robbers, og i ettertid har vi nå fått en mink og en hare til. Flere beverhull er i emning i område Takotna, - vi skal ha flere!

Naturen og villmarka her ute synes å være endeløs. De smale, litt rare grantrærne gir et koselig preg. Og man går ikke langt før man ser spor etter dyr. Det myldrer av spor. Gaupa hadde med sine svære poter spassert rett nedenfor hytta samme dag som vi kom opp dit. Støtt og stadig hadde ulven luska oppover elva i skutersporet. Oteren hadde det ofte gøy med å gli flere meter på magen hvor enn han gikk. Det er utrolig moro å vite at alle disse dyra ikke er langt i fra oss, selv om vi aldri fikk se de. Spenningen var bestandig stor da vi skulle ut å sjekke feller og snarer.

Tre uker med fangstliv var det vi fikk i denne omgang, og det gav skikkelig mersmak. På fredag tok noen av oss skiene fatt og gikk de 3 milene tilbake til Takotna og sivilisasjonen. På Dormen møtte vi noen slagne ekspedisjons-gutter. De hadde hatt en fin tur, men hadde hatt både mildt og spreng-kaldt vær, mangla nok mat og vært prega av litt sykdom. Og det hjalp ikke på at det gikk omgangssyke i byen da de kom tilbake. Guttene har nå vært syke i ei drøy uke. De fleste som kom fra fangstlivet har nå også fått det - og det midt i forberedelsene til Iditarod!

Takotna

Fredag 12 ankom vi byen med småfly fra McGrath, etter å ha tatt et litt større fly fra Anchorage tidlig samme dag. Piloten fraktet oss trygt fra McGrath til Takotna i løpet av 7-8 minutter. Størrelsen på flyet kunne man godt ha sagt noe på, men det så ut til å være en helt vanlig arbeidsdag for piloten, så vi tok det hele med ro. Flyet hadde så vidt plass til fire pasasjerer og piloten. Bakerste mann satt om enn litt trangt, så godt som i halen på det flygende fartøyet. Vi hadde skikkelig klarvær og fikk sett både vidt og bredt fra lufta.

Spenningen steg da vi nærmet oss siste endestasjon for ei god stund framover. Vi ble møtt av landsbyhøvding Dick, som fraktet oss og bagasje med skuter ned til byen. Takotna er en liten landsby midt i Alaskas villmark med ca 50 innbyggere. Ut hit går det ingen veier, men med fly, skuter eller elvebåt kan du komme deg hit. Byen ser akkurat ut som den skal, og den har hva de trenger for å greie seg. Et postkontor, en butikk og en skole. Mange her livnærer seg ved fangsting og selge pels.

Vi har i løpet av 2 1/2 dag her i Takotna rukket å bake nærmere 30 brød, 100 pizzasnurrer, 100 bomber og 7 turbrød. Nå er vi i full gang med tøking av kjøttdeig til langturen i mars. Lørdag arrangerte vi ski -og utedag for byens barn og ungdommer. Det var positivt stort frammøte, og vi koste oss i "påskesola" med grilling, ski, snowboard og hopp. Lille Caden hadde aldri stått på ski før CP fikk på han et par miniski. Å stå ned bakken var noe gutten var ihuga etter å klare. Større innsattsvilje har jeg ikke sett maken til. Opp og ned, opp og ned, detter og opp igjen. Siste gangen han skulle utfor bakken og mot hoppet, klarte han det. Større glede i et barns øyne skal man lete lenge etter!

Utpå ettermiddagen satte vi også noen haresnarer. Jeg fikk testa den nye soveposen i natt, og den lover bra. På morgenen var det -24, mens det kunne rapporteres om -33 i løpet av nattens mulm og mørke.

I dag har det gått i baking og matlaging, organisering og planlegging. Vi var en gjeng som dro ut for å sjekke snarene i dag, og jammen var det en hare i snara! Den ble årets CP-gjeng sin første fangst i Alaska. Stas!

I morgen drar vi opp til ei fangsthytte som Dick har. Her blir vi i alle fall de neste 14 dagene. Ei gruppe på fire staute karer har tenkt seg til Beaver Mountains, noen gode dagsmarsjer her fra. For meg og resten blir det fangsting for alle penga - nå skal fangstlivet virkelig få fart på seg!

Anchorage 7-12. februar

Ei uke i Anchorage gikk unna, her er noen bilder, kort oppsummert!

Majliz tar med seg gutta på shopping!

-> Arild og Christine, som vi to bodde hos. Her besøker vi henne på kontoret hennes ved Anchorage University.

<- Eirik baker fargesprakende bomber til langturen!

Leiebilen jeg kjørte rundt i hele uka!

Lurte litt på om jeg skulle kjøpe meg ny lue..!

Endelig Alaska!

Troette, men ved godt mot landa CP-gjengen i gaar kveld i Anchorage, Alaska etter droeye 22 timers reise fra Gardermoen + overnatning der paa bortimot 12 timer - etter flyturen fra Alta fredag formiddag.. Det ble noen timer med reising paa oss, men naa er vi her, endelig!!

Oyvind, Soeren og Stein Tore sloever paa Gardermoen..

Det er 7 aar siden sist jeg var paa amerikansk jord. Saa langt ser alt ut som foer - det er stort! Bilene er store, gatene, butikkene, chips-posene og mange av folka er store. Jeg gleder meg til aa se villmarka deres - den maa jo bare vaere gedigen!

Her inntas foerste maaltid i USA - hamburger..!

Hele gjengen er spredt ut hos flere forskjellige fastboende her i Anchorage. Arild og jeg er bosatt hos koselige Christine Hanson. Vi skal vaere her til fredag. Etter en saart trengt nattesoevn har vi i dag spist lunsj paa The Village Inn, vaert rundt i x antall sportbutikker og vaert innom Sons of Norway (organisasjon for folk med tilknytting til Norge og\eller Skandinavia). Hos Sons of Norway var det storskjerm med Super Bowl og servering av lapskaus.

Denne uka kommer til aa gaa i en fei. Innkjoep av mat, utstyr, matlaging og norsk-kveld paa Sons of Norway er noe av det som staar paa programmet. Oppdateringer og bilder kommer.

Siste innspurt!

Siden Stabbursdal-turen har følgende skjedd:

- Foredrag med Harald Tunheim, første nordmann til å delta i Iditarod, verdens lengste hundeløp i Alaska.
- Speedshopping i Alta med utbytting av skibindinger. Solveig smilte riktig pent og fikk super-spesial-spesial-pris på G-Sport;P
- Mye sosialt på Nassa (internatet) med vafler, is, strikk og kos.
-Dagsopplegg med Trine Lyrek, hvor vi forberedte oss til å drive check point Takotna under årets Iditarod. Vi fikk også kjøre våre egne hundespann!
- Dagstur med skredlære
- Mer planlegging og forberedelser Alaska
- 2 dagers gammetur til Bastingamma i Stabbursdalen for å lete etter noen tapte teltstenger fra forige tur. De ble til alt hell funnet, turen var reddet og vi kunne kose oss i beste "gammestil" med "whiskey-yatzy" og god stemning!
- Mer planlegging - nå om selvstudiumsperioden i Norge i mai. Den kommer til å gå på Spitsbergen!
- Bursdagsfeiring for Svenn Erik i beste "5-års"-stil tirsdag kveld - inkl. oppmøte på flyplassen med 50 ballonger, sang og dans;P
- Mer Svalbard-besøk av Henning!
- Og i går kveld vartet Hans Ole og Gunnbjørg opp med deilig middag til alle oss i "Svalbard-gjengen i Alta"!

Ja, nå begynner det å nærme seg avreise Alaska med STOOOORE skritt. I dag er pakkedag og i morgen reiser vi fra Alta! Jeg har en del(!) å gjøre før alt er klart til avreise, så dette får klare seg for denne gang. Neste innlegg kommer fra Alaska!


Bilde: Opplæring i hund av Trine Lyrek

Stabbursdalen

Denne mandagen gikk turen opp til Sennalandet for så å gå inn i Stabbursdalen og ferdes der i tre dager. Stormen Ask var i vente, men vi i CP stilte forberedt for en stormfull utfordring. Turen startet i gode kuldegrader, vindstille og nydelig lys. Et første lite glimt av den gule skiva i horisonten fikk vi også se. Utover dagen dro vinden til, men med god sikt holdt vi god driv innover. Dagen bød på noen hvite neser, ei kollbøtte med ski og sekk i lia, ei knekt teltstang, men ellers god stemning i gjengen.

Dag to gikk inn til Bastingamma. Det blåste litt, men ikke ille. Vi var klare for Ask når enn han hadde tenkt å slå til. Barduneringen av teltene denne kvelden ble utført med stor omhu. Det var ikke en slakk duk å oppdrive på flere meters avstand. Gamma ble inntatt av de tre guttne med den knekte teltstanga. De inviterte til varme og hygge hele kvelden, mens snøføyka herja utenfor.



Onsdag, og foreløpig siste turdag, vendte vi kompasset i retning Sennalandet og E6'en igjen. Det ble drilling av diverse marsj-rutiner og bålkos i lunsjen. Typisk nok hadde Solveig kastet sine 2 doble ostesmørbrød samme morgen, så det ble lite med gode, varme og krispi ostesmørbrød på meg.. Om veien ikke var åpen over Sennalandet var vi forberedte på en "værfast dag". Det ble det ingen ting av, da vi i det fjerne kunne skimte billys i skumringa da vi nærma oss. Nok en fin tur var over.